Det er ikke så lett å overtale meg. Greit DU ikke liker sofaen, men jeg elsker den. Og siden det er JEG som skal kjøpe sofaen er det jeg som skal velge hvilken. Også alle de søte unnskyldningene for å ikke ha den sofaen.
-Jammen, vi har jo ikke gardiner som passer til (ja, særlig, vi har to tonn gardiner)
-Den passer ikke inn i fargene (det gjør den og, alt er hvitt & grått.)
-Den er aaltfor stor, hvor skal jeg få plass til det runde bordet mitt?
Blablabla(og ørten andre unnskyldninger) </3333 Så tar ho meg med til diverse møbelforretninger for å vise alle de andre like fine sofaene der. LYKKE TIL sier jeg bare. De kan ho kjøpe sjæl enten nå, for vi har to stuer, eller når jeg flytter ut. De sofaene hun pekte på, er riiight back in the 90´s. Neitakk.

Mamma har nektet siden før jeg bestilte sofaen at den passa inn. Hadde ho rett? NEI. Alt er basert på virkelige mååål, bare for å være mer pirkete og for å bevise at jeg har rett. Og der har jeg god plass til de tingene jeg skal ha der, + det skrotet mamma vil ha overalt. Bare jeg har sofaen, så er jeg fornøyd. Vi er tross alt 3 personer og kan ikke ha mindre sofa, da det ville blitt trangt og forferdelig ubekvemt over tid. Man skal kunne slappe av :)