I dag er det ett år siden. Det er ett år siden mye. Det er ett år siden jeg stod i banken sammen med Emilie, vekslet norske penger til euro fordi jeg skulle til Italia. Ett år siden jeg fikk smsen fra onkel som skulle forandre meg fra det øyeblikket jeg leste den. Altså, ett år siden Bestemor døde. Og ja, det var hardt. Jeg husker de neste timene veldig godt, det er den eneste gangen jeg har grått offentlig (av mitt ikke-barnslige-liv) og antagelig en av de siste. Starten på diverse store forandringer i mitt liv, uten at jeg skal gå noe særlig inn på dem. Hvertfall, så har dette året gått vanvittig fort. Slutta og begynt i ny jobb, flytta to ganger, flytta fra nære og kjære til å bli kjent med nye som også har blitt svært betydningsfulle for meg. Tror tiden bare kommer til å gå fortere og fortere for meg, og før jeg vet ordet av det, er jeg gammel, naturlig hvit i håret, og bor alene i et hus ved havet med alle kattene mine. (EHHHH???)
Jeg forsov meg i dag, som så altfor mange ganger denne uken. Fikk igjen matteprøva som jeg hadde før jul, fikk ikke så altfor dårlig, men heller ikke så altfor bra. Norskprøva, som kom overraskende på meg, den gikk derimot dårligere. Ehheee, rapport. Ehee, uten å ha lest gjennom noen først. “Bilde”/reklameanalyse 0g noen småting til. Jeg HÅPER at jeg får noe rundt 4, og ikke dårligere, for jeg tillater ikke meg selv å falle mer enn 2 karakterer i norsk. Popcornfredag som vanlig, under en lang lunsj klarte vi å søple ned hele området vårt, få Karoline til å få latterkrampe (ikke sånn vanlig) fordi Tobias tryna. Etter skolen var det studiotime med Mystery Man (Hvis du er smart nå Elise, så har du funnet ut hvem det er), “Apen (PH), Helle og Maren.
I bilen til PH var det fullt, han og Mystery Man foran, mens vi 3 jentene satt bak. Vi sitter å prater om gud og hvermann, og telefonen min ringer i ett kjør. Jeg tar den, hører ikke noe, bare fnising og ant. jentestemmer. Legger på, fortsetter samtalen. Telefonen min ringer igjen, jeg tar den, ikke noe nå heller. Legger på, og den ringer enda en gang. lalala, jeg la jo på igjen. Vi ler litt og snakker om stalkere, og Maren sier “uhuuu, busted!” (eller noe i den duren) mens vi bryter ut i latter. Fjerde gangen tar jeg den, “hallo???”, gir den videre til Helle, som prater i vei. Ho får heller ikke noe svar, og Mystery Man får den. Prater masse han og, til vi slutt begynner å le, og han hører de samme stemmene i telefonen. Maren sjekka lomma si, og tadaa? Hvem er stalkeren min? XDDD
JADA
Engelsktimen i dag var forresten überkul. Ikke starten, tho, men resten. Toni, Telise og jeg var på gruppe, skulle (skal, siden vi ikke ble ferdige) planlegge en tur til London. Vi skulle selv bestemme hvor mye penger vi hadde. Kom opp med at vi kunne reise når vi ville, siden onkelen vår eier et Airbus A380 og vi selv eier Soho, har drøssevis av penger og en Audi Q7 Limousin som kan kjøre oss rundt. Mer rakk vi ikke å planlegge…
Tootheloo for i kveld. Bilder kommer senere, når jeg gidder og har lyst.
