Når kjenner man noen godt? Jeg kan ikke si at mange kjenner meg godt. Folk kjenner meg, men ikke godt. Ikke på den måten jeg mener at folk skal kjenne meg for å kjenne meg godt.
Ppl around kjenner jo alle. Det folk egentlig sier når de kjenner noen, er at de er bekjente. At de sier hei til hverandre på gata, gjør ikke at man kjenner hverandre. Det gjør hverandre til bekjente. Jeg har drøssevis av dem, for det er få personer som jeg slipper ordentlig inn på meg. Og tror du at du kjenner meg godt når du ikke gjør det, og oppfører du deg på feil måte deretter, kan du miste tilliten min, og wops, så var vi visst bare bekjente after all. Det skal med andre ord relativt mye til for å kjenne en person godt, mye mer ennå være bekjente, eller å kjenne. Ikke bare en liten periode med henging.. (Det finnes jo unntak, men det jeg prøver å få frem er at det tar tid å bli kjent med folk) But, the “Hey Arnold”-thing, den er vanlig. Hvorfor ikke bare si at man er bekjente i stedet for å si at man kjenner hverandre? “åja, kjenner du henne, er det sant det om blablabla”, og brått så “stemmer” ryktene på grunnlag av at du sa at du kjente den personen du ikke kjenner i det hele tatt, men er hilsevenn med.
Etter min mening så kjenner man noen godt når man vet det meste om dem, vet hva de liker, misliker, elsker og hater. Man vet også om deres hemmeligheter(de viktige, tho), svakheter, vaner, hvorfor de gjør det når noen sier det, vet om reaksjonene deres osvosv. Men fremdeles, når en person spør “Å, kjenner du henne?” , svarer man oftest at “ja, jeg kjenner henne godt”. At man kjenner folk godt, selv om man egentlig ikke gjør det. I guess det er en form for å være tilknyttet til noen man liker å være med, som man føler seg komfortabel med, en slags måte å fortelle andre at man er vant til personene, selv om man kanskje ikke står hverandre så nær som man skulle ønske. Kanskje en slags grense man føler overfor den andre personen?
(Inneholder kanskje en liten intern? Tolktolktolk, girls;)))
Gotta love them, you know
Rotiskroti, I’m done.
