Heart of weakness

“For where thou art, there is the world itself, and where though art not, desolation.”

Det er mange som sier at jeg er en ganske kald person og at jeg ikke liker sentimentalitet. Jeg er heller ikke noen big fan av romantikk. Vel, det er sant, men det kommer så veldig an på. Jeg har mine grunner til å være stram i maska, uten å gå noe inn på det. Romantikk derimot, selv om jeg svært sjelen inrømmer at jeg liker romantikken, men ja, det gjør jeg. Men da fra riktig person og i riktig setting. Jeg liker å bli overrasket, og det skal ikke så mye til. Det jeg IKKE liker, er sånt ekkelt klissesnakk-opplegg til en man knapt kjenner. Da får jeg noia og stikker. Men tho, jeg lever i Jane Austens søte musikk, med de gammeldagse intense klisjeéne. I kveld har jeg tid for meg selv og hører på klassisk mens jeg leser Pride & Prejudice, Shakespeare og Love Letters of Great Men. Overrasket? I won’t judge you, for jeg virker kanskje ikke som den personen. Og ja, jeg er en håpløs romantiker. Men jeg forventer i det minste ingenting, for det er så usannsynlig det jeg ønsker meg.

“Love sees with the heart and not with mind.“
– W. Shakespeare

I går kveld kom Eivind, og Arthie, Evind og jeg så på Pianisten.  Den er så ufattelig fin, a big add to my favorites.

Skolen i dag var dritt, i engelsken hadde vi skriveoppgave, og fikk ikke bruke data. Oppgavene var sugne, og jeg klarte ikke å skrive noe fornuftig eller bra. Som toppen på kransekaka, hadde jeg foredrag i norsken, og det gikk ganske dritt det også. And here I am, i den digge sofaen til pappa mens jeg veksler mellom tidligere nevnte ting, Desperate Housewives og diverse småting. Uka som veganer har hittil gått ganske bra. I går lagde jeg veganpizza, og den var supergod.

BB