Forsov meg gjennom gymtimene. Etter skolen var jeg igjen med filmklubben, siden de(vi) skulle se på skrekkfilmer. YES! Paranormal Activity (som omternt ALLE/twitter/blogger osv snakker/skriver om for tiden), The Host, og en syk japansk (tror jeg) film som het noe med sisters. Paranormal Activity var en STOR skuffelse. Etter å ha hørt at det var den ekleste filmen “alle” har sett, og “tidenes skumleste skrekkfilm”, nådde den ikke opp til målene sine. Hvis den er en dokumentar, så er den jævlig skummel. Men er den fiksjon, er det en STOR skuffelse, som nevnt. Vi så (tror vi) feil versjon, for i traileren er slutten annerledes. Den første timen var sånn “….okeyyy, når blir det skummelt?? Slutter de å tulle snart?”, også begynte det gradvis å bli eklere og eklere, men fremdeles ikke så ekkelt at jegi kke får sove i natt. Skuffa! The Host trodde jeg skulle være SYKT skummel, men der satt jeg å lo med de fleste andre gjennom store deler av filmen. Skvatt halvveis en gang, men mest for å skremme Elise. Var en monster-film da, og jeg blir ikke spesielt redd av fiskelignende svarte monstre. Den siste filmen bare noen få av oss så, den japanske, den var skummel. Ordentlig forvirrende og EKKEL. Gikk da slutten kom, så jeg har tenkt til å se den en gang til. Wosh. Anbefales!!!! Når jeg bare finner ut navnet…
Også til bildet: Skolekortet og bankkortet mitt ble bortevekk på fredagen, og siden jeg har to andre skolekort slengende rundt hjemme, kunne jeg like godt lete dem frem. Har nå funnet det ene! YES: FOr det trodde jeg nemlig ikke at jeg skulle gjøre. Det lå dypt inne i mørket under senga sammen med alle papirene og rotet under der. Men jeg fant det! Credz til meg.
Jeg holder fortsatt på utfordringen min, sleng dere på plz.
Verdens første skrekkfilm var “The House of the Devil” som kom i 1896. Det er en 2 minutters kortfilm laget av Georges Méliés, pioner for filmskapning, som også var den første som tok i bruk spesialeffekter i film.
Jeg kom på navnet til filmen, A tale of two sisters.